Klassifisering og sammensetning av lastesystemer for oljedepoter
I. Klassifisering av lastesystemer
(I) Klassifisering etter lastemedium
1) Lastesystemer for raffinert olje: For lette petroleumsprodukter som bensin, diesel, parafin og flyparafin; dette er de primære lastesystemene ved oljedepoter. De er kategorisert i veilasting (tankbiler), jernbanelasting (jernbanetankvogner) og vannveislasting (oljetankere).
2) Lastesystemer for flytende hydrokarboner: For LPG, flytende ammoniakk, flytende etylen, etc.; disse krever forseglet belastning under kryogene eller trykksatte forhold.
3) Lastesystemer for tungolje (råolje og drivstoffolje): For rester og tunge fyringsoljer; disse krever støtteanlegg for varmesporing, termisk isolasjon og rensing av rørledninger.
(II) Klassifisering etter lastemetode
1) Topplasting: En lastearm strekker seg gjennom luken på toppen av tankbilen for å fylle tanken. Denne metoden innebærer lavere investeringskostnader og er vanlig å finne i eldre depoter; bensinlasting krever et støttende dampgjenvinningssystem.
2) Bunnlasting [Mainstream Modern Method]: Forseglet lasting via hurtigkoblinger i bunnen av tankbilen. Den tilbyr høy sikkerhet, lavt damputslipp og mulighet for samtidig lasting i flere rom. Bensinlasting krever et støttende dampgjenvinningssystem; denne metoden er mye brukt på veibaserte raffinerte oljedepoter.
(III) Klassifisering etter drivkraft
1) Pumpebasert dispenseringssystem: Sentrifugalpumper eller nedsenkbare pumper gir leveringstrykket; vedtatt av de aller fleste oljelagringsstasjoner.
2) Tyngdekraftmatet dispenseringssystem: Avhenger av væskenivåforskjellen mellom lagringstanken og lastepunktet for tyngdekraftstrøm; mest brukt til høye depoter i fjellområder; strømningshastigheten er begrenset.
(IV) Klassifisering etter automatiseringsnivå
1) Manuelt dispenseringssystem: Manuell ventilbetjening og manuell måling; funnet i eldre, småskala stasjoner.
2) Halvautomatisk dispenseringssystem: Forhåndsinnstilt lastevolum via en kvantitativ kontroller; ventilen lukkes automatisk når målvolumet er nådd.
3) Helautomatisk intelligent dispenseringssystem: Har integrerte funksjoner som smartkort/nummerskiltgjenkjenning, automatisk volumkontroll, låsesikring, fjernovervåking, dataopplasting og tilgangskontroll/sikkerhet.
(V) Klassifisering etter transportmåte Veidispenseringssystemer,
skinnedispensering, og marine/terminal dispensersystemer.
II. Fullstendig sammensetning av et dispenseringssystem (Generell oversikt; eksempel: veibasert bunnlaster for raffinert olje)
Overordnede komponenter: Prosesslagrings- og transportutstyr, måle- og kontrollenhet, sikkerhetsbeskyttelsesenhet, dampgjenvinningssystem, automasjons- og informasjonssystem, og hjelpesystemer.
1.Prosessoverføringsutstyr
1) Dispenserpumper: Nedsenkbare pumper (tankfarm) eller sentrifugalpumper (pumpehus) for å gi drivkraft.
2) Lastearmer: Bunnladede forseglede armer eller toppladede armer; utstyrt med hurtigkoblinger, tetninger og nødutløsningsanordninger (bryterventiler).
3)Rør og ventiler: Prosessrørledninger, manuelle kuleventiler, pneumatiske avstengningsventiler, kontrollventiler og treveisventiler. 4) Filtre: Filtre av kurv- eller posetype for å beskytte strømningsmålere og forhindre fastkjøring av utstyr forårsaket av urenheter.
2. Måle- og kvantitativ kontrollenhet (kjernekomponent)
1) Strømningsmålere: Målere med positiv forskyvning (røtter/lobtype, oval girtype) eller massestrømsmålere; massestrømsmålere foretrekkes for varetektsoverføring.
2) Kvantitativ kontroller / batchkontroller: Stiller inn totalt lastevolum, sender ut start/stopp-signaler og utløser automatisk ventillukking når målvolumet er nådd.
3) Termometre og trykktransmittere: Gir temperatur- og trykkkompensasjon for å konvertere til standardvolum og sikre målingsnøyaktighet.
4) Prøvetaker: Online oljeprøvetakingsenhet for laboratorieanalyse.
3. Sikkerhetssikringsenhet (kritisk for eksplosjonssikker)
1) Nødbryterventil: Kutter automatisk strømmen og forhindrer lekkasje hvis kjøretøyet kjører unna uventet.
2) Antistatisk jordingskontroller: Jordingsklemme; forrigling forhindrer pumpestart hvis jordingen er dårlig.
3) Overfyllingsbeskyttelse: Overfyllingssonde; nødventilstenging og pumpestopp ved påvisning av høye væskenivåer.
4) Eksplosjonssikre magnetventiler og pneumatiske nødavstengningsventiler: Rask avskjæring av drivstoffledningen i nødstilfeller.
5) Detektor for brennbar gass: Oppdager lekkasjer av drivstoffdamp; utløser alarmer og automatisk avstengning hvis nivåene overskrider grensene.
6) Lyn- og statisk beskyttelsesanlegg: Bonding jumpers, jordingsgitter, lynavledere.
7) Brannsikkerhetsutstyr: Brannslukningsapparater, branntepper og skumslokkingslinjer (for store depoter) i lasteområdet.
4. Dampgjenvinningssystem (obligatorisk for bensin)
Oppsamling av bensindamper i lukket sløyfe som genereres under lasting: Rør: Dampreturrør. Prosessenhet: Adsorpsjons-, absorpsjons- eller kondensasjons-type dampgjenvinningsenheter; returnerer damper til lagertanker.
5. Automatisering og informasjonssystemer
1) PLS styreskap, eksplosjonssikre kontrollstasjoner.
2) "One-Card" styringssystem for drivstoffdispensering: IC-kort, skiltgjenkjenning, sjåfør selvbetjent lasting.
3) Vertsdatamaskinovervåkingssystem: Fjernovervåking av lastestrøm og trykk; journalføring.
4) Databehandling: Lasting av poster, rapporter, sporbarhet; integrasjon med ERP/sikkerhetsovervåkingsplattformer.
5) Videoovervåking og adgangskontrollsystemer.
6. Hjelpeverktøy
1) Instrumentluftsystem: Leverer pneumatisk kraft (tørr, renset trykkluft) til pneumatiske ventiler.
2) Drenering/kloakksystem: Oljeoppsamlingsgrøfter, olje-vannseparatorer og gjenvinningsledninger for spillolje i lasteområdet.
3) Strømforsyningssystem: Eksplosjonssikker strømdistribusjon, UPS backup strøm.
4) Linjerydningssystem: Trykkluft eller nitrogenspyling (for tungoljer, flytende hydrokarboner).
III. Supplerende: Topplasting vs nøkkelforskjeller i bunnlastesystemer
1) Topplasting: Bruker toppmonterte lastearmer med åpne tankluker, noe som resulterer i høye damputslipp; dampgjenvinningskoblinger er plassert ved luken; involverer vanligvis lasting i ett rom.
2) Bunnbelastning: Bruker forseglede bunnforbindelser; tillater samtidig lasting av flere rom med forseglet dampretur; tilbyr overlegen sikkerhet og miljøvern; den foretrukne metoden for nye nasjonale raffinerte oljedepoter.
IV. Kort oversikt over forskjeller mellom jernbane- og vannveislasting
1) Skinnelasting: Bruker lasteportaler, høyflytende lastearmer og parallelle lasterom; inkluderer støttende infrastruktur som skinneganger, overfyllingsbeskyttelse og jordingssystemer for spor.
2) Terminal-/bryggelasting: Bruker laste-/lossearmer (marine armer med stor diameter), skip-til-land-forbindelser, nødutløsningssystemer, store dampgjenvinningsenheter og oppsamlingsbokser for oppsamling av utslipp.
V. Kort oversikt over lasteprosessen for tankbiler
1) Tankbilen parkerer ved portalens lasterom; koblinger er laget for bunnlastende hurtigkobling og dampgjenvinningskobling; jordingsklemmen og overfyllingssonden er festet.
2) Sjåføren/operatøren legger inn lastevolumet i den eksplosjonssikre batchkontrolleren (ofte via et selvbetjent smartkortsystem); systemet utfører en selvsjekk (verifiserer riktig jording og fravær av overfyllings- eller brennbar gassalarm).
3) Lastepumpen starter; produktet strømmer gjennom et filter, lufteliminator, strømningsmåler og elektrohydraulisk ventil, og kommer inn i tankbilen via den forseglede lastearmen.
4) Strømningsmåleren sporer det akkumulerte volumet i sanntid; når det innstilte volumet er nådd, utfører den elektrohydrauliske ventilen en trinnvis lukking (gass ned før den slås helt av) for å forhindre vannslag.
5) Bensindamper som fortrenges under lasting, føres tilbake til en dampgjenvinningsenhet for prosessering, mens kondenserte væsker gjenvinnes i lagertanker.
6) Under unormale forhold (kjøretøy, søl, jordingsfrakobling eller overtrykk): nødavbruddsventilen kobles automatisk fra, og systemlåsen stenger den elektrohydrauliske ventilen og stopper pumpen.





