Hva er under jorden på en bensinstasjon? Hvorfor flyter bensin kontinuerlig?
Bensinstasjonene vi ser i hverdagen er bare overflatebygg, og ingenting ved dem virker ekstraordinært. Imidlertid er den virkelige kjernen til en bensinstasjon faktisk begravd under jorden. Bensinstasjoner har mange underjordiske lagertanker, som er hjertet av hele stasjonen.
Når det gjelder selve tankene, må materialene være sterke nok. I Kina er de fleste underjordiske lagringstankene på bensinstasjoner laget av dobbeltlags sveiset karbonstål. Disse tankene hindrer bensin og diesel i å lekke og har også ekstremt høy styrke. Bensinstasjoner i Kina er delt inn i tre nivåer, og størrelsene på lagertankene varierer etter nivået. En tank på første nivå har typisk en standardkapasitet på 50 kubikkmeter, og en bensinstasjon kan ha opptil tre av disse tankene. Disse tankene kan lagre rundt 150,000 liter bensin, som er nok til å gi drivstofftjenester til 3,000 biler daglig. Underjordiske lagertanker har generelt tre ventiler: drivstofftilførselsventilen, lufteventilen og sensorventilen.
Drivstofftilførselsventilen, som navnet antyder, er der bensin kommer inn og ut. Når vi fyller drivstoff, henter drivstoffpumpen bensin herfra. Strømningshastigheten til bensinen gjennom rørene er fast, slik at bakkekontrollsystemet kan beregne mengden drivstoff som dispenseres, og disse dataene lastes opp til terminalskjermen. Det samme leveringsrøret brukes også til å fylle tankene når oljetankere leverer drivstoff. Utluftingsventilens jobb er å slippe ut gassene fra innsiden av lagertanken. Du lurer kanskje på hvorfor det er gasser i tanken når den lagrer flytende drivstoff som bensin og diesel. Faktisk dannes gassene fra fordampning av disse drivstoffene.
Diesel er lite flyktig, så dieseltankene trenger ikke hyppig lufting. Bensin er imidlertid mye mer flyktig, og derfor er det nødvendig med en lufteventil. Denne lufteventilen er også kjent som en sikkerhetsventil. Den har en enkel struktur: ved ventilåpningen er det en liten ball. Når kulen er nær ventilen, forblir den stengt; når den beveger seg bort, åpnes ventilen for å lufte ut gassene. Normalt er denne lufteventilen ikke i bruk, og den aktiveres kun når den underjordiske tanken er tom. Mange tror at en fullt fylt tank er veldig farlig, og hvis det oppstår brann eller eksplosjon, vil det være veldig ødeleggende. Dette synet er faktisk feil - en tom tank er langt farligere. Når en tank er tom, kan den lille mengden bensindamp inni blande seg med luft, og når den utsettes for åpen ild eller statisk elektrisitet, kan det føre til en eksplosjon. Men når tanken er full, brenner den bare i stedet for å eksplodere. Derfor, når en bensinstasjons tank går tom, vil personalet åpne lufteventilen og bruke en luftpumpe for å trekke ut den fordampede bensinen.
Sensorventilen brukes først og fremst til å oppdage de indre forholdene til den underjordiske tanken. Disse sensorene samler inn data om drivstoffnivåer, temperatur, trykk osv., og sender denne informasjonen via ledninger til bensinstasjonens backend. Personalet kan sjekke tankens forhold gjennom datamaskiner. Disse dataene sammenlignes også med dataene fra drivstoffpumpene over bakken slik at personalet kan vite hvor mye drivstoff som er dispensert og hvor mye som er igjen. Dataene sendes også til overordnet ledelse, som kan bruke dem til statistisk analyse. I tillegg til disse tre ventilene er underjordiske lagertanker utstyrt med antistatiske enheter.
I vår fysikktime på ungdomsskolen bruker læreren ofte eksemplet med jernkjeden som henger bak på en oljetanker. Denne kjeden leder den statiske ladningen bort fra tanken til bakken, og forhindrer at statisk elektrisitet forårsaker en eksplosjon. De underjordiske lagringstankene på bensinstasjoner er mye større enn oljetankerne, så de antistatiske enhetene som brukes er mer avanserte. En spesiell linje går under jorden, som forbinder lagertankene og hovedrørledningen i den ene enden og jorden i den andre. Ved tilkoblingsporten er det en elektrostatisk magnetisk kontakt, formet som en stor synål. Denne kontakten tiltrekker seg enhver elektrostatisk ladning fra de underjordiske tankene og overfører den til bakken gjennom ledninger. Slike elektrostatiske magnetiske koblinger finnes ofte på bensinstasjoner, og de brukes ikke bare for å forhindre statisk oppbygging i tankene, men også for å eliminere statisk elektrisitet fra oljetankskipene under påfylling.
Fra forklaringen ovenfor kan vi se at bensinstasjoner er langt mer komplekse enn de ser ut til. Den underjordiske lagertanken alene involverer mange intrikate teknologier. Å bygge en bensinstasjon er ikke så enkelt som å bygge en bygning og grave noen hull. I dag involverer bygging av bensinstasjoner mange hensyn, som flomkontroll, seismisk motstand og brannsikkerhet. Disse krever alle et svært integrert og automatisert hjelpesystem.
